Se deg aldri tilbake, bare se rett frem..

Hei og hopp dere:)

Godt planta i sofaen etter jobb det er deilig nå det. er rett og slett mye og gjøre for tiden men idag tenkte jeg skrive litt da. Først og fremst er jeg veldig takknemlig for dere som er inne å leser her hos meg, tusen tusen takk;) 

Det er en ting jeg har lært å det er og ikke se seg tilbake, etter mange år med opp å ned turer så er det godt å endelig kunne se fremover. Alle vil havne i situasjoner igjennom livet som er både vanskelige og ikke kule,  er dette ting du kan glemme så glem di få det bort og vekk.

Jeg har lært mye på reisen helt hitt, føler meg stolt akkurat nå jeg har både vokst på ting å ikke minst blitt eldre.. Syntes det er helt topp å føle seg voksen for det er jeg jo men gud for et ansvar det er å da. Til tider så har jeg følt meg veldig liten og den følelsen der orket jeg ikke mer og den blei også borte da jeg klarte reise meg opp igjen.. Helt nydelig for å si det mildt.

En ting jeg anbefaller dere der ute som evt står in deep shit, tråkk over det kom dere videre for alt kan gjøres noe med:) Det viktigste er å holde hue godt over vann og beina planta trygt nede på jorda. 

 

Har du drømmer i livet så vil du klare det bare kjør på og vinn:))))

ha en fin dag videre:))) 

 

En tatto av verdifull betydning…

Hei alle sammen:)    jeg har jo lovet å komme med et innlegg ang tatoveringen på min høyre arm. Her må jeg puste dypt inn kjenner jeg, å hvor skal jeg starte.

 

 

jo jeg kan starte med at det er min kjære bestefar, å ikke bare var han det han var så mye mer for så mange der ute. En gledesspreder med både sin musikk å ikke minst sitt  gode humør, alltid uansett hva å når ga han varme smil og gode klemmer.

for å starte litt forfra så begynte han på 1950 tallet og spille å synge i danseorkester som hadde navn som. Swingkvartetten, Bellevue band, Roy Ronalds og excelsior band. Ja så vet jeg da at det stoppet litt opp pga hans sceneskrekk i mange år.

 

 

Dette slapp selvsagt opp etterhvert da han fikk sin første platekontrakt i 1996, en eldre mann der altså som fikk et gjennomslag, helt fantastisk spør du meg. Hans utgivelser av plater gikk hurtig etterhverandre å til sammen ga han ut hele 20 album, alle disse hadde tittelen Ronald med nummer på alle. Han gikk under kategorien musikk for godt voksne. åhh så husker jeg så god hans sist plate altså nr 20 som han så fint kalte Ronald 20 og takk for meg. Det gir hvertfall meg en klump i halsen å skrive om akkurat dette her fordi jeg er så stolt…  Jeg fikk også være med på noe av hans arbeid som ligger ute på YouTube.

Han spilte overalt for alle slags mennekser, både gamle som unge vil jeg si, det er ingen som kan si noe på det at låtene hans også blei spilt blandt di litt yngre som også likte sangene hans. Det var ofte at folk kom til meg å sa å igår spilte gutta Eidangerfjorden. Jeg glemmer aldri å det var alltid så gøy å fortelle han dette. Klart man syntes det er gøy. Han fikk også mange priser oppigjennom som var vel fortjent❣

Så jeg tenkte på denne tattoen i mange år nettopp fordi han var så mye mer enn bare Bestefar, å med det kuleste bildet bestemte jeg meg litt føre han døde at nå er tiden inne for å gjøre dette, dessverre rakk jeg aldri vise han det men jeg er ganske sikker på at han hadde likt det veldig godt❣🥰🌺

Jeg var også veldig heldig da jeg fikk synge i hans fantastisk fine begravelse, dette var vel første gang jeg sang foran så mange mennesker, wow tenkte jeg hvordan skal jeg klare, med tårer som presser på å alt var det ikke lett men jeg gjennomførte for han å dette skulle bli min siste hilsen til den fineste i verden..

Jeg håper han ville vært stolt av meg nå da, når jeg drar med meg pappan min rundt og synger låter, i alle slags sjangere, så tusen takk kjære bestefar for alt du lærte meg å ikke minst for det jeg setter høyest mange hundre tusen gode minner.

Han gikk bort den 20-11-2018

 

Kjære Bestefar deg glemmer vi aldri.. ❤

Repost…

Ei lita titt hjemme hos oss

God lørdag:) 

Var deilig å våkne til sol idag, jeg syntes det er så deilig ligge dra seg en stund føre dagen starter. Jeg står alltid opp og setter over kaffen da, så legger jeg meg igjen å koser meg litt ekstra med ei lita kopp på senga, det er vel grunn det eneste som skjer i den senga her. kaffe drikking;) 

Jada Mamma og Pappa dere får tåle såpass, jeg er vel svaret på neste singel for the rest of my life. Men det funker helt fint for meg så den kaffen den smaker godt ennå den. 

Idag tenkte jeg faktisk å fyre grillen, sist jeg gjorde det brant jeg nesten ned hele kåken her, da det kom et vind kast på 39 tonn i sekundet. Men det gikk fint, faktisk så gikk det mer utover parasollen som rausa over her og jeg heiv meg over den å hele meg hang med over rekkverket her. Så i år ønsker jeg meg en ny en som har lyst å bli her. Det er alltid litt gøy det der når våren kommer å jeg setter igang, jeg er jo svaret på vimsete vimsen. Men det trur jeg at jeg har fra faren min og kanskje mora mi å når jeg tenker meg om, det å støv på hjernen, det er bare så jæskla rart at jeg stadig tråkker på hybel kaniner når enn har støv på hjernen. 

 

Dette første bilde er fra I fjor, dere skjønner det var en katt som satte klørne sine i boblebadet mitt akkurat når jeg hadde satt det opp så jeg blei så forbanna asså, helt vilskap. så jeg kjøper nytt i år bare ikke rota meg til det enda:) men sånn ser det jo ut ute hos meg da med boblebad..

Nei gud a meg jeg spora meg vekk, tenkte egentlig bare stikke innom en kjapp tur og vise dere noen bilder fra her vi bor:) så snakkes vi igjen kjempe fort .. 

 

 

klem fra meg:))) 

 

Har du falt en gang, å faller igjen. Først da vil du forstå hvor sterk du er til å reise deg opp igjen

Hei alle sammen og tusen takk til dere som er innom å leser.

 Dagene mine nå har vært veldig fine, periodevis går det jo i mye uro og unødvendige bekymringer som jeg nå vil kalle det. Det er mange rundt som spør meg om hvordan jeg takler arbeidslivet osv, med den type angst jeg har med meg. Jo hør her så skal jeg fortelle. Jeg startet som 15 åring i en dagligvarehandel der hvor både min bestemor og mamma jobbet. Jeg tror faktisk jeg rakk få en vakt eller 2 med min bestemor også føre hun gikk av med pensjon. En Coop Prix butikk var dette her som alle likte, tenker på dette stadi  at det blei et slags møtepunkt for mange på den tiden der hvor folk flest kjente hverandre, snakket og hadde det hyggelig mens di handlet.. 

hehe det er litt rart å se tilbake men gud for en herlig tid, året 2007 blei jeg gravid for første gang og gikk ut i permisjon i år 2008 da blei gutten født og jeg valgte på den tiden å bli hjemme litt, å litt blei nesten 4 år:)

Fikk di første åra med gutten hjemme da så det klager jeg ikke på, men det skjer noe med deg hvertfall gjorde det det med meg når jeg nå sto helt uten jobb. jeg blei mer og mer engstelig for hva slags jobb jeg nå skulle ut å finne og hvor starter man hen. 

Joda så gikk det til slutt og jeg fikk meg jobb i en helt ny kiwi butikk der vi bor nå på Stathelle, tja den jobben rakk jeg sånn ca 6 mnd vel føre jeg da blei gravid igjen å nå har vi kommet til år 2012 og det kom ei lita jente til verden i 2013. 

Disse 2 er verdt alt som er i hele verden, gjennom ild og vann..

 

 

Et par år etter dette ca blei jeg alenemor og har barna 80%. På den tiden der jobbet jeg på vita heldigvis. Dette var en liten stilling men det var en jobb jeg trivdes veldig godt i. Men på dette tidpunktet begynner jeg å merke at jeg blir mer å mer psykisk sliten. Redd for at ikke man streker til eller at pengene snart skal ta slutt, jeg hadde jo tross alt bare en liten stilling. Det gikk rett og slett i hode på meg og jeg blei en periode sykemeldt for å klare hente meg inn igjen.  

 

 

Jeg merker på kroppen etterhvert at jeg kanskje trenger gjøre noe nytt, å får tilbud om å jobbe på gossip en kul butikk med klær for oss damer:) dette digget jeg, men det er noe som ikke helt stemmer, det å snakke med folk som kom inn feks var skikkelig tøft i en lang periode helt til jeg leverte gode resultater og fant selgeren i meg. dette har hjulpet meg veldig på egen mestring. Jeg fikk tilogmed di neste 2 sommerene styre gossip sin outlet butikk. Altså folkens det var så kult og jeg dro med meg en haug av erfaring videre, å det skulle vise seg at den erfaringen skulle jeg få bruk for senere. 

Ei gammel sjef kom til meg og sa at det var ei venninne av henne som ønsket å ansette meg eller ha meg med på laget i sin nye butikk som snart skulle åpne på senteret:) Jepp sa jeg det er bare så gøy å jeg takket ja. Her blir jeg assisterende leder og vi setter igang å bygge butikken og starter opp. jeg er med i ca 1 år, føre jeg må gi meg fordi min sønn var under utredning på denne tiden og det blir rett og slett for mye for meg, igjen! Etter å ha klart bygge seg opp gradvis bedre så havner jeg nå helt på bunn å veien fra frisk til “syk” var kjempe kort. Alt gikk til helvete null penger null kontroll. Jeg kan takke gud for min flotte familie, di hjalp til med absolutt alt, å da mener jeg alt. her er det perioder jeg ikke engang klarte og smile eller gledes over at jeg fikk all denne hjelpen, men innerst inne satte jeg så stor pris på alt å det vet di også. Det er vondt å ikke klare se positivt på noe når man står sånn dypt i det. Pluss at innimellom her mistet vi en veldig god å snill mann min kjære bestefar å han skal dere snart få høre mer om.. Men det er sant dette ordtaket: Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.

Jeg hadde ennå Ingen jobb, å der sto jeg helt fast til tross for at familien min sa dette ordner vi, vi hjelper deg. Joda men det er et stort men, det går for en periode men ikke lengre sa jeg til meg selv. Så tok jeg meg i det rett og slett reiste meg opp fra den dypeste grøfta, å tok kontakt med en jeg hadde blitt kjent med fra tidligere som jeg viste ville hjelpe meg med veien videre. 

Det første han sier er gå hjem, legg deg, sov ut så snakkes vi i morgen for nå er du sliten jeanette. Jeg var jo det også men, okei så kom jeg neste dag og han satte meg igang med å finne ut av hva jeg ville med jobb osv, jeg aner ikke noenting på dette tidspunktet, bare masse hode kjør som har tatt helt av. Det føles som jeg er i fullstendig krise.

Så sier han men jeg vet hvem du er du er sterk, engasjert, omsorgsfull,ansvarsbevisst å så mye mer. Jeg ser at du har noe skikkelig bra i deg, du skal inn i helsevesenet. jeg trodde det hadde rabla for han. Dette var jo helt utenfor min greie å jeg hadde aldri tenk dette selv. Her fikk ikke jeg tenke meg om engang føre han hadde avtalt et intervju for meg altså på et sykehjem. Herregud tenkte jeg… 

Men ja vi får prøve da og jeg fikk jobb som ringevikar i første omgang, det tok meg 1 uke så var jeg et helt nytt menneske dette her var jo som skapt for meg, jeg kjente knapt meg selv igjen å jeg begynte tenke søren at jeg ikke prøvde mer selv underveis. Det å få hjelpe noen på denne her måten som er så sårbare gjorde noe bra med selve meg som person. jeg angrer ikke et sekund og begynte studere også, her merket jeg fort at jeg ønsket masse masse kompetanse. så kjære lesere, meg har det gått veldig fint med til tross for mye opp ned, å det skal sies at nå går det mer opp enn ned.. jeg ville aldri klart meg uten mine nære å kjære. å husk dette her alle, ingen er perfekte samme hva så har alle en historie om et eller annet, om man velger dele det eller ei. Jeg er stolt for at jeg er den jeg er og det skal dere som leser dette også være:)

 

innlegget inneholder Reklame 

Tusen takk fine mennesker 🙂 

så ønsker jeg dere alle en nydelig helg::))) 

klem fra jeanettehp. 

 

Dagens vinkler;)

Hei hei:) 

Jeg bare elsker følelsen nå, kroppen kjennes så god å jeg er full av energi. Dagen min nå har rett og slett gått til å surre rundt i leiligheten, prøve fine gode vinkler og hva som er best for bildene mine osv, hehe ja jeg brukte faktisk en stol en kjele og en klut for å komme i riktig posisjon. Jeg er rett og slett ikke god på sånt men uansett jeg får lære dette også, jeg har spurt broren min om han gidder hjelpe meg litt med ting han er helt rå på IT osv.. Meeen idag var han mer opptatt av en nyåpnet kebabsjappe der di solgte kebab til 20 kr, så kanskje han kan komme til uka da. 

Så mens jeg sitter med alt dette her å egentlig er litt gira på kebab selv så får jeg ta til takke med en is på brygga i Brevik med ei kollega føre vi stikker på jobb. Jeg har foresten en fantastisk jobb i helsevesenet:) 

 jeg ordnet meg litt ekstra idag by the Way, sånn er det på disse gode dagene. Det er sikkert flere som kjenner seg igjen:) 

Om dere lurer på tattoen av han kjekke mannen der så skal jeg fortelle dere hvem det er å hvorfor han fikk hele min høyre arm, han betydde alt for meg. 

korregering fra det siste blogginnlegget jeg bor ikke hjemme hos mamma asså, jeg bor rett å slett i min egen leilighet med mine 2 fine små troll:) 

Ha det fint da folkens fleisen min kommer igjen snart:))