Diagnose psykisk utviklingshemming! Sorgen og veien videre..

Hei og for en fin dag dette er! Her hos oss er det strålende sol og helt nydelig vi er oppi 20 grader, gud så digg..

Dere som kjenner oss vet jo det at Fillip har sine utfordringer og at han er eier av et par diagnoser, idag skal jeg snakke om en av dem og dette under hans samtykke:)  Fra starten av så forsto jeg at noe var galt, da han ikke utviklet seg på samme nivå som andre på hans alder. Jeg må si at det er jo et såkalt press om at barn skal følge sin kurve og alt skal på en måte være på stell, å alt skal stemme. Her gjorde det ikke det, han var fryktelig treg og han ga på ingen måte noe lyst til og gjøre noe heller.. Vi blei henvist fysio og ergo terapeut ganske så kjapt da var han bare 3 med om jeg husker riktig. Her lærte vi øvelser som skulle lære han å snu seg, krabbe og gå det var veldig viktig at dette blei gjort riktig fordi han var i en slags c form, hele kroppen hans var skeiv derav hode..

Tiden gikk å sakte men sikkert så klarte han å mestre, han lærte seg og gå når han var ca 2 år. Han valgte rett og slett ikke krabbe noe særlig mistet han noe på gulvet feks så valgte han heller å sitte rolig enn å hente det selv.. ja en stille og rolig gutt der altså.. Han klaget aldri, var med på alt uten en lyd. Han var nonverbal frem til 4-5 år ca og bare oss som sto han nært kunne forstå hva han mente med lyder eller enkelt ord, men det gikk det også!

Han gikk i barnehage frem til han var 7 år altså vi tok en beslutning om å holde han igjen et år da han ikke hadde noe form for sosiale ferdigheter, han klarte lissom ikke helt å knekke koden som en leke kamerat.. Store deler av tiden lekte han mye for seg selv eller med voksne.. Man kan jo undres hva jeg tenkte på denne tiden? Jeg tenkte ikke så mye annet enn at hver gang jeg hentet han holdt han på med noe å han hadde alltid et smil om munnen, virket alltid blid og fornøyd og ja da var jeg også det:)

Skole start, her er jeg redd for det ukjente som mor og frykter det verste. jeg følte på et tidspunkt at han ikke var klar for skole nå heller men nå måtte vi nå var tiden inne. 

Årene gikk og Fillip skapte seg en stor fin god kompis gjeng igjennom fotballen og skolen, disse guttene her er unike på alle mulige måter:) Så skole starten å årene frem hitt har gått veldig fint til tross for store lærevansker og dårlig fin motorikk så klager han ikke..

År 2015 tok han sin første utredning men uten noe skår denne gang, han var for liten og det var for vanskelig for han så da måtte vi bare vente..

År 2017 begynte vi for fulgt igjen med nye runde, det var enormt mange tester og di var psykisk veldig slitsomme, og for en gutt som Fillip som er veldig sår på det å ikke mestre kan dere tenke dere. Det blei mange tårer og mye frustrasjon både fra han og meg.. Årene gikk jo her også og nå er vi kommet til 2019, her skal svaret på bordet å jeg er så sliten, kjenner ikke min egen kropp, føler ikke så mye heller.. Diagnosen blei moderat psykisk utviklingshemning, den viste at han hadde en betydelig funskjonsnedsettelse, det betyr at han ikke eier egen vurdering feks egenomsorg egen pleie osv. Så har vi den største biten av dem alle intelligens, alle med denne diagnosen har en lav iq men det betyr ikke at di ikke er gode på ting, Fillip er sjukt god på fotball han kan alt mellom himmel og jord bare spør så får du svar. Det er også en mangelfull utvikling av evner og nivåer, dette hemmer hans utvikling veldig og hans kognitive alder er mellom 6 og 8 år. Når alt dette kom på plass så var jeg jo glad for å endelig få svar, men så kom sorgen ja jeg blei så lei meg tenkte hva kan jeg gjøre.. Mange tanker om alt mulig, men med et godt team rundt oss så klarte vi det han har en ansvarsgruppe bestående av 19 stk pr dags dato, di hjelper med alt, skole, sykehus, fysio, ergo, nevrolog, lege, ppt, kommune og meg selv som er hans mamma å verge.. Veien videre nå er ungdomsskolen, jeg kan vel si at vi ikke er enige ennå om hva slags skole gang han vil ha mest utbytte av nå, en vanlig teoretisk skole vil nok være for hardt for han, så får vi se alle valg som taes er for han ikke for noen andre, ønske for Fillip er at han skal ha det best mulig, om han ikke kan alt hva gjør vel det det er det ingen som kan skryte på seg heller..

Fillip er verdens beste tenåring har et stort sosialt nettverk å han er snill som dagen er lang. Han mestrer det han mestrer og får stor glede av di tingene han får til. Han er en unik liten sjel som snart tar igjen meg på høyden:) Jeg er veldig stolt og det fins ingen som han, så god så fin og så sterk:)

 

Håper dere har en fin dag og tusen takk som hang dere på idag også:))

 

 

 

 

1 kommentar
    1. Fint at du deler dette. Er veldig overbevist om at flere der ute vil finne en viss støtte i dette, og at dette innlegget også kan bidra til å gi noen der ute et mulig svar rundt egne barn eller andre relasjoner de ikke har fått en bestemt diagnose på enda.

      Selv tror jeg ikke at jeg har hørt om dette før.

      Veldig fint skrevet og godt forklart. Filip virker som en aller tiders gutt som har verdens beste deg som sin mamma.

      Ønsker dere begge en fin og god helg!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg