Har du falt en gang, å faller igjen. Først da vil du forstå hvor sterk du er til å reise deg opp igjen

Hei alle sammen og tusen takk til dere som er innom å leser.

 Dagene mine nå har vært veldig fine, periodevis går det jo i mye uro og unødvendige bekymringer som jeg nå vil kalle det. Det er mange rundt som spør meg om hvordan jeg takler arbeidslivet osv, med den type angst jeg har med meg. Jo hør her så skal jeg fortelle. Jeg startet som 15 åring i en dagligvarehandel der hvor både min bestemor og mamma jobbet. Jeg tror faktisk jeg rakk få en vakt eller 2 med min bestemor også føre hun gikk av med pensjon. En Coop Prix butikk var dette her som alle likte, tenker på dette stadi  at det blei et slags møtepunkt for mange på den tiden der hvor folk flest kjente hverandre, snakket og hadde det hyggelig mens di handlet.. 

hehe det er litt rart å se tilbake men gud for en herlig tid, året 2007 blei jeg gravid for første gang og gikk ut i permisjon i år 2008 da blei gutten født og jeg valgte på den tiden å bli hjemme litt, å litt blei nesten 4 år:)

Fikk di første åra med gutten hjemme da så det klager jeg ikke på, men det skjer noe med deg hvertfall gjorde det det med meg når jeg nå sto helt uten jobb. jeg blei mer og mer engstelig for hva slags jobb jeg nå skulle ut å finne og hvor starter man hen. 

Joda så gikk det til slutt og jeg fikk meg jobb i en helt ny kiwi butikk der vi bor nå på Stathelle, tja den jobben rakk jeg sånn ca 6 mnd vel føre jeg da blei gravid igjen å nå har vi kommet til år 2012 og det kom ei lita jente til verden i 2013. 

Disse 2 er verdt alt som er i hele verden, gjennom ild og vann..

 

 

Et par år etter dette ca blei jeg alenemor og har barna 80%. På den tiden der jobbet jeg på vita heldigvis. Dette var en liten stilling men det var en jobb jeg trivdes veldig godt i. Men på dette tidpunktet begynner jeg å merke at jeg blir mer å mer psykisk sliten. Redd for at ikke man streker til eller at pengene snart skal ta slutt, jeg hadde jo tross alt bare en liten stilling. Det gikk rett og slett i hode på meg og jeg blei en periode sykemeldt for å klare hente meg inn igjen.  

 

 

Jeg merker på kroppen etterhvert at jeg kanskje trenger gjøre noe nytt, å får tilbud om å jobbe på gossip en kul butikk med klær for oss damer:) dette digget jeg, men det er noe som ikke helt stemmer, det å snakke med folk som kom inn feks var skikkelig tøft i en lang periode helt til jeg leverte gode resultater og fant selgeren i meg. dette har hjulpet meg veldig på egen mestring. Jeg fikk tilogmed di neste 2 sommerene styre gossip sin outlet butikk. Altså folkens det var så kult og jeg dro med meg en haug av erfaring videre, å det skulle vise seg at den erfaringen skulle jeg få bruk for senere. 

Ei gammel sjef kom til meg og sa at det var ei venninne av henne som ønsket å ansette meg eller ha meg med på laget i sin nye butikk som snart skulle åpne på senteret:) Jepp sa jeg det er bare så gøy å jeg takket ja. Her blir jeg assisterende leder og vi setter igang å bygge butikken og starter opp. jeg er med i ca 1 år, føre jeg må gi meg fordi min sønn var under utredning på denne tiden og det blir rett og slett for mye for meg, igjen! Etter å ha klart bygge seg opp gradvis bedre så havner jeg nå helt på bunn å veien fra frisk til “syk” var kjempe kort. Alt gikk til helvete null penger null kontroll. Jeg kan takke gud for min flotte familie, di hjalp til med absolutt alt, å da mener jeg alt. her er det perioder jeg ikke engang klarte og smile eller gledes over at jeg fikk all denne hjelpen, men innerst inne satte jeg så stor pris på alt å det vet di også. Det er vondt å ikke klare se positivt på noe når man står sånn dypt i det. Pluss at innimellom her mistet vi en veldig god å snill mann min kjære bestefar å han skal dere snart få høre mer om.. Men det er sant dette ordtaket: Det som ikke dreper deg gjør deg sterkere.

Jeg hadde ennå Ingen jobb, å der sto jeg helt fast til tross for at familien min sa dette ordner vi, vi hjelper deg. Joda men det er et stort men, det går for en periode men ikke lengre sa jeg til meg selv. Så tok jeg meg i det rett og slett reiste meg opp fra den dypeste grøfta, å tok kontakt med en jeg hadde blitt kjent med fra tidligere som jeg viste ville hjelpe meg med veien videre. 

Det første han sier er gå hjem, legg deg, sov ut så snakkes vi i morgen for nå er du sliten jeanette. Jeg var jo det også men, okei så kom jeg neste dag og han satte meg igang med å finne ut av hva jeg ville med jobb osv, jeg aner ikke noenting på dette tidspunktet, bare masse hode kjør som har tatt helt av. Det føles som jeg er i fullstendig krise.

Så sier han men jeg vet hvem du er du er sterk, engasjert, omsorgsfull,ansvarsbevisst å så mye mer. Jeg ser at du har noe skikkelig bra i deg, du skal inn i helsevesenet. jeg trodde det hadde rabla for han. Dette var jo helt utenfor min greie å jeg hadde aldri tenk dette selv. Her fikk ikke jeg tenke meg om engang føre han hadde avtalt et intervju for meg altså på et sykehjem. Herregud tenkte jeg… 

Men ja vi får prøve da og jeg fikk jobb som ringevikar i første omgang, det tok meg 1 uke så var jeg et helt nytt menneske dette her var jo som skapt for meg, jeg kjente knapt meg selv igjen å jeg begynte tenke søren at jeg ikke prøvde mer selv underveis. Det å få hjelpe noen på denne her måten som er så sårbare gjorde noe bra med selve meg som person. jeg angrer ikke et sekund og begynte studere også, her merket jeg fort at jeg ønsket masse masse kompetanse. så kjære lesere, meg har det gått veldig fint med til tross for mye opp ned, å det skal sies at nå går det mer opp enn ned.. jeg ville aldri klart meg uten mine nære å kjære. å husk dette her alle, ingen er perfekte samme hva så har alle en historie om et eller annet, om man velger dele det eller ei. Jeg er stolt for at jeg er den jeg er og det skal dere som leser dette også være:)

 

innlegget inneholder Reklame 

Tusen takk fine mennesker 🙂 

så ønsker jeg dere alle en nydelig helg::))) 

klem fra jeanettehp. 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg